Klor versus klorid — to forskjellige angripere
På folkemunne brukes 'klor' og 'klorid' om hverandre, men for festemateriellet ditt er forskjellen avgjørende. Klor (Cl₂) er desinfeksjonsmiddelet du doserer. Klorid (Cl⁻) er det som blir igjen i vannet — og det er den virkelige angriperen på ditt RVS.
Jo mer som doseres, desto mer klorid akkumuleres i vannet og i luften over. Ved svømmebassenger med intensiv bruk ser vi kloridkonsentrasjoner på 250-500 mg/l — langt over det A2-RVS strukturelt kan tåle.
De fire sviktmekanismene forårsaket av klorid
- Gropkorrosjon: små groper i overflaten som trenger dypt inn.
- Sprekkorrosjon: i sprekker og under tetninger der oksygen ikke slipper til.
- Spenningskorrosjon: sprekkdannelse under strekkspenning (se egen blogg).
- Galvanisk korrosjon: ved kontakt mellom ulike metaller (RVS-stål-kobber).
Hvorfor 'A4' ikke er det samme som 'trygt'
Mange installatører går ut fra at A4 (316/316L) er løsningen. I de fleste industrielle miljøer stemmer dette også — A4 er nemlig molybdenholdig og dermed mer motstandsdyktig mot klorider. Men i et svømmebasseng er ikke en gang 316L tilstrekkelig. Først fra 1.4529 (et superaustenittisk RVS) får du en pålitelig buffer for flere tiår med svømmebassengforhold.
